#Kirken i Kalives- Agia Paraskevi

Kirken i Kalives

Det er vel verdt å ta en tur til kirken, du finner den ved torget i sentrum av landsbyen Kalives. Den er veldig lett å få øye på fra flere steder og utkikkspunkt der den praktfullt ruver i terrenget.

 

Med sine utsmykninger og stille ro, fant i alle fall vi tilbake til den flere ganger under våre besøk. Dørene står åpne og man er velkommen inn. Man kan tenne et lys, eller bare sitte eller stå i stillhet.

 

Beundre veggmaleriene som forteller Bibelens historier så vakkert og kunstnerisk, tak og vegger er som en vakker billedbok fra Jesu liv.

#Jesu siste måltid

Man er velkommen til å gå inn i kirken og tenne lys, -det er en mottakelsesboks som man kan legge en slant i etter eget ønske ved siden av lysene om man har mulighet til det.

 

Man er også hjertelig velkommen inn på messen på søndag formiddag, - men kun ortodokse troende kan ta del i Nattverden.

 

Det er en egen følelse å sitte der å høre på talene og messingen, - det ga i alle fall oss mye selv om vi ikke forsto språket.

 

Kirken i Kalives, - er etter min mening et symbol på hvor langt man kan komme med sammhold og samhørighet.

Kirken ble bygget rett etter den tyske okkupasjonen. -Utgravningen begynnte 13 August 1946. -Fundamentet begynte de på den 13 Oktober samme år og da taket var ferdigstilt 5 November 1950, - 4 år etter! skjønner man at denne kirken er et mirakel av et sammarbeide.

 

Helt utrolig! -

 

Erkebiskopen i Kalyves, Archimandrite Nikiforos Sytzanakis var en pådriver og leder i dette fantastiske arbeidet. Han hadde kommet til Kalives 1 år før, i en epoke med stor fattigdom. - Og at de fikk opp en så stor og iøyenfallende bygning på kun fire år viser en enorm samhørighet blandt landsbybeboerne, -og en enorm menneskelig drivkraft.

De ringte en spesiell tone med klokkene, - spesielt på søndager, - da samlet folk seg og bar sand og gjørme fra stranda. Etter at de hadde samlet det de trengte og gjort de nødvendige forberedelsene bestemte de hvilken dag de skulle begynne å bygge.

 

Kirken er kun bygget med betong som ble laget manuelt på stedet, -og ble så transportert dit hvor de la den inn i formene.


På stillasene stod det tett i tett med menn, kvinner og barn.

De brukte tyske hjelmer som lå igjen etter den Tyske okkupasjonen, -fyllte de med betong og sendte dem fra den ene til den andre, -helt til den nådde frem til det avtalte stedet. Der sto det en arbeider og tømte den, - kastet den fra seg på bakken, hvorpå noen plukket den opp og fraktet den tilbake til betongen.

 

Sånn gikk det, -time etter time, - dag etter dag. De arbeidet skulder ved skulder, - jeg ser de for meg - et fantaskisk bilde på håp og tro.

 

Et stort sammarbeide og en vilje til å ta tilbake landsbyen sin, plassen sin, - stedet sitt. Kirken ble nok så vakker som den er, nettopp på grunn av dette. Som et symbol på hvor langt man kan komme med sammhold og samhørighet.

Fakta om den ortodokse kirke

Den gresk-ortodokse kirke er en samlebetegnelse for de ortodokse kirker som bruker gresk som liturgisk språk. Ortodoks er et gresk ord som betyr "rett-troende".

 

Den ortodokse kirken ledes av biskoper. I den ortodokse kirke spiller symboler og symbolske handlinger en svært viktig rolle, -og en stor del av messene inneholder liturgiske ritualer. I

 

Ikonene spiller en viktig rolle i ortodoks åndelighet; det sies at de formidler evangeliet til øynene, -og er bærere av den hellighet som den avbildede person representerer, -og at de er vinduer inn til det hellige.

 

De fleste ortodokse hjem har et ikonhjørne hvor familiemedlemmene ber sine bønner, tenner lys og brenner røkelse. Ikoner som skal tas i bruk religiøst i kirker og i private hjem, må innvies av en prest. Etter først å ha vært oppbevart i alterrommet i 40 døgn, - først da oppfattes ikonene som endelig forvandlet fra å være kun et bilde med et religiøst motiv til å bli et ikon, -det vil si et levende bilde, -som gjør det hellige nærværende for de troende.

 

Kirken er åpen

Går vi inn i en ortodoks kirke ser vi på høyre og venstre hånd setene til medlemmer av kirken, -menigheten, - og på stedet kalt pagari er lysene, -og en mottakelsesboks som man kan legge en slant i etter eget ønske, - om man har mulighet til det. 

Man kan tenne lys for drømmer, -for håp, -for helse, -for familien, -ja, det du måtte be om fra ditt hjerte. -Lys kan også tennes for de døde.

 

Man tar et lys i stillhet,-tenner det med et av lysene som allerede er tent, -og setter det stille ned. En vakker og høytidelig gest.

Bruk av røkelse representerer et sentralt element i ortodokse ritualer, og det oppfattes som utenkelig å gjennomføre liturgien uten røkelse.

 

Presten bruker et spesielt røkelseskar som han svinger, og dermed spres skyer av velduftende røyk over ikonene, -og over menigheten. De tilstedeværende «griper» røyken med hånden og «fører» den inntil egen kropp.

 

Røkelsesskyene som sprer seg oppfattes å symbolisere Guds nåde ,-som også er overalt, -og den velduftende lukten av røyken symboliserer den guddommelige nådes sødme.

 

Samtidig oppfattes røkelsen som et offer til Gud; et offer av noe verdifullt og velduftende. I tillegg symboliserer også røyken som stiger opp de ortodokses bønner, - som stiger opp mot Gud.

 

Den ortodokse kirkes 7 sakramenter

Dåp (barnedåp) - salving med myrra (-gjøres rett etter dåpen)- nattverd

- skriftemål -prestevielse - ektevielse - sykesalving.

Den ortodokse trosbekjennelse

(Fra Nikea 325 og Konstantinopel 381)

Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig. Og på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen.

 

Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske.

Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og stod opp igjen på tredje dagen ifølge Skrifte­ne, fór opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende.

 

Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgi­ver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene. Og på én hellig apostolisk Kirke. Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. Jeg forven­ter de dødes oppstan­delse og livet i den kommende verden.

Amen.

#ortodoks tro

I Trosbekjennelsen sier de at de tror på Gud, som er én av vesen, men er tre personer Gud Fader, Gud Sønn og Gud Hellig Ånd. Derfor kalles Han også Den Hellige Treenighet.

 

Videre bekjenner de seg som medlemmer av Den apostoliske kirken, som de har blitt forenet med gjennom dåpen.

 

Til slutt bekjenner de at målet for dette livet på jorden er det evige liv i Guds rike, - dit de kommer etter de dødes oppstan­del­se - og den ytterste dom.

Kilder

Kalives, history monuments -en bok av Fr. Michael A. Vlavogilakis

-En interresant bok, -som også inneholder mange fine bilder av ikonene inne i kirkerommet.

- Den inneholder også annen historie fra Kalives.

#Kalives history - monuments av Fr. Michael A. Vlavogilakis

Flere kilder

- Store Norske Leksikon

- Kristi forklarelses ortodokse menighet i Rogaland -

Den ortodokse kirke i Norge ( nettside; http://ortodoksstavanger.no )


Reiseblogg:

Freidige Fruer

© copyright

Innholdet på sidene er kopibeskyttet,

-og kan kun deles med referanser tilbake til bloggen, om ikke noe annet er avtalt på forhånd.